Velkommen

Arbeider du med preshospital akutt-medisin? Da er dette siden for deg. Vi legger ut relevante linker og kommenterer saker som angår fagfeltet.

Vi ønsker at sidene skal inneholde mest mulig av det som kan være med å utvikle og engasjere ansatte i akuttmedisin.

Bruk din kunnskap, del dine erfaringer. Gi ditt innspill til hvordan sidene blir bedre gjennom en mail til: webmaster[at]rakos-helsevest.no
   
   
 

T5

 
   
   
   
 

 

 

Så lenge det var manuelle telefonsentraler, henvendte folk seg dit og ”telefondamen” (dette var et kvinneyrke) visste nesten alltid hvor legen eller dyrlegen var å få tak i. Det fortelles fra Ryfylke at innringer kunne bli bedt om å sette ut et melkespann i veikanten – og når doktoren passerte, visste han at melkespannet betydde legebesøk. Trengte en dyrlege, var det mjølsekken som var signalet på behov for hjelp.
Dette var altså gamle dagers flåtestyring – med telefondamen på sentralen som fungerte som en medisinsk nødsentral.
Publikum var fornøyd med denne servicen – og ordningen var akseptabel i en tid der tidsfaktoren ikke var så avgjørende.
Men den medisinske utvikling på 60–70 tallet medførte at tidsfaktoren ble mer og mer avgjørende i akuttmedisinsk sammenheng, og det ble det klart at helsemyndighetene måtte ta ansvar for å utvikle en medisinsk varslingstjeneste. 

På begynnelsen av 1980-tallet drev Helse¬direktoratet (nå Statens Helsetilsyn) og Hordaland fylke utprøving av et nytt medisinsk nødmeldesystem som var tilpasset moderne akuttmedisin, der en ønsket å skape nærhet mellom publikum og den medisinske beredskap. Overlege Paul Forstrønen ved Haukeland sykehus i Bergen var drivkraften bak prosjektet.(”Hordalandsmodellen”) For dette arbeidet, ble han  tildelt kongens for¬tjenestemedalje i gull.

Denne "Hordalandsmodellen" dannet grunnlaget for nyorganiseringen av nødmeldetjenesten og ordningen ble vedtatt i 1988( Odelstingsproposisjon 26 (1988-89) "Om telekommunikasjoner i helsetjenesten, herunder medisinsk nødmeldetjeneste"). I samsvar med forslagene i nevnte Odelstingsproposisjon, vedtok Stortinget endringer i sykehusloven og kommunehelsetjenes¬teloven som førte til at medisinsk nødmeldetjeneste ble en lovpålagt oppgave for fylkeskommuner og kommuner. Loven trådte i kraft 1.juli 1989.

Rogaland var den første fylkeskommunen som fullt ut etablerte en nødmeldetjeneste i hele fylket etter det nye regelverket.  Rogaland er kjent for å ha et engasjert akuttmedisinsk fagmiljømiljø. Og siden daværende fylkesordfører, Arne Rettedal, engasjerte seg og ønsket at Rogaland skulle være et foregangsfylke for å skaffe befolkningen en effektiv akuttmedisinsk helsetjeneste, skjedde utbyggingen svært raskt. Det ble etablert  2 AMK-sentraler, en ved Fylkessjukehuset i Haugesund og en ved Sentralsjukehuset i Rogaland. I  samarbeid med kommunene ble det  etablert i alt 26 legevaktsentraler (LV-sentraler) og et helseradiosamband  (i alt 42 radiobasestasjoner) slik vi kjenner det i dag. Dette systemet knyttet alle deler av deler av helsetjenesten med et akuttmedisinsk ansvar, sammen på en hensiktsmessig måte.
Hordalandsmodellen begynte egentlig som et teknisk radiosystem, men slik den endelige utformingen ble i lover og forskrifter, representerte ordningen en radikal samordning av de akuttmedisinske helsetjenestene, noe som  førte til nærmere samarbeid mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste om de akuttmedisinske tjenestene. Lokal lege, ambulanse, jordmor og helikopter kunne kommunisere med hverandre. Sykehusene og legevaktsentralene var knyttet inn i samme nettet, og politi og brannvesen kunne på en effektiv måte også kobles inn.
Det kom flere utenlandske delegasjoner for å studere den samordnete norske modellen, en modell Norge egentlig var alene om.


Publikums rett til å ringe et medisinsk nødnummer direkte.
Odelstingsproposisjon 26 (1988-89) la stor vekt på publikums rett til direkte adgang til fagkyndighet.. AMK-sentralen ved Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) utviklet(1991) i samarbeid med Laerdal Medical et medisinsk veiledningssystem som ga sykepleier mulighet til å gi standardisert instruksjon og veiledning til inn ringer. Den norske lægeforening engasjerte seg i problemstill¬ingen, og sammen med Laerdal Medical ble Norsk Medisinsk Indeks utviklet i 1994.
Systemet innbærer at AMK foretar en standardisert utspørring av innringer, avgjør respons¬mønster og gir veiledning eller akuttmedisinsk instruk¬sjon i førstehjelp ved livstruende tilstander som f. eks hjertestans eller andre livstruende tilstander.

¬Legeforeningen skrev i sitt forord i den første utgaven av Indeks:
Utgivelsen av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp markerer en milepæl i den akuttmedisinske beredskap i Norge. Indeksen bygger på erfaringer fra andre land, særlig USA. Men den norske utgaven er et produkt utviklet av norske fagfolk med lang akutt-medisinsk fartstid fra primær- og institusjonshelsetjenesten.

Etablering av medisinsk nødmeldetjeneste med AMK- og L V-sentraler er en betydelig heIsereform,
og Norsk indeks for medisinsk nødhjelp er et sentralt hjelpemiddel for at reformen skal oppfylle kravet til fagkyndighet. Indeksen vil være med å sikre at hjelpsøkende over hele landet vil bli møtt med en enhetlig, gjennomdiskutert faglig respons som vil sikre høy kvalitet på tjenesten. Indeksen legger også grunnlaget for dokumentasjon av den akutt -medisinske beredskap, basis for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling…
Sterkt faglig engasjement er en grunnleggende forutsetning for sikring av høy kvalitet av de akutt-medisinske tjenester. Det er også viktig at tjenesten organiseres på en måte som setter tilsynet i stand til en fortløpende evaluering av tjenesten. Norsk indeks for medisinsk nød¬hjelp er et verktøy som er tilpasset et medisinsk nødmeldesystem basert på fagkyndighet i alle ledd. Dette er derfor et viktig bidrag i virkeliggjøring av Ot. prop. 26 (88-89), som et enstemmig Storting har stilt seg bak”.

.

1995 - Tidsfrist for innføring 
Denne tidsfristen ble i det store og hele overholdt - slik at Norge i løpet av 1995 hadde en enhetlig medisinsk nødmeldetjeneste og et utbygd helseradionett som dekket hele Norge. I NOU 1998: 9 opplyses det at det ble etablert 45 AMK-sentraler og 203 LV-sentraler

Formål, prinsipper og systembeskrivelse
Hovedformålet med modellen var å sikre befolkningen direkte kontakt med medisinsk fagkyndighet, og å sikre løpende kontakt mellom helsepersonell i sykehus og i oppdrag utenfor sykehus, og mellom sykehusene. Intensjonen var også å bidra til rasjonell bruk av ressurser i helseberedskap gjennom forpliktende samarbeid mellom de ulike delene av helsetjenesten og mellom helsetjenesten og de øvrige nødetatene.

Et sentralt punkt var prinsippet om fagkyndighet som innebærer at publikum sikres direkte kontakt med medisinsk personell. Direkte kontakt med medisinsk personell sikrer at melding raskt blir mottatt og forstått av fagpersonell som kan vurdere behovet for medisinsk hjelp og forestå en effektiv varsling/formidling av riktig ressurs/respons.
Medisinsk personell gir veiledning og instruksjon til pasienten og/eller den som har varslet, inntil profesjonell hjelp når fram.

Systemet for kommunikasjonsberedskap består av følgende elementer:

medisinsk alarmtelefonnummer (113)

akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) i akuttsykehus

legevaktsentraler (LV-sentraler) i kommunehelsetjenesten

felles kommunikasjonstjenester for helsepersonell

felles driftsorganisasjon

 

 

 

 

Hva er situasjon i 2007?

De viktigste endringene innen de prehospitale tjenestene de siste 10 årene  kan oppsummeres slik:

• Faglig styrket ambulansetjeneste. Ambulansetjenesten utfører flere legedelegerte oppgaver, og  utfører flere og flere oppdrag  uten at legetjenesten er involvert. Det siste antas ikke å være en styrt helsepolitisk utvikling.
• Sammenslåing av legevaktdistrikt fører til store LV-sentraler og  mer stasjonært legevaktsarbeid. Dette medfører at legene sjeldnere rykker ut sammen med ambulanse.                                                                      Sykepleier på LV-sentraler håndterer på egen hånd opptil 40 % av LV-henvendelser, uten at det foreligger felles nasjonale medisinskfaglige retningslinjer for denne tjenesten.
• Luftambulansetjenesten er større i grad enn før  samordnet med den øvrige helsetjenesten. Luftambulansetjenesten  spiller større og større rolle i forbindelse med sekundærtransporter og gjør det lettere å gjennomføre en forsvarlig funksjonsfordeling mellom sykehus.
• Det har skjedd en halvering av antall AMK-sentraler, noe som medfører økt profesjonalitet, men setter større krav til informasjonsteknologi for å kompensere for manglende lokalkunnskap.
• Stortinget har vedtatt etablering av et nytt nødnett for nødetatene, og utbyggingen har begynt.
• Justisdepartementet ønsker å avvikle direkte nødnummer til brann (110) og helse(113) og kun ha 112 som et felles nødnummer
 
Hvor mye akuttmedisin?

Ifølge en nylig utgitt rapport fra Norsk senter for elektronisk pasientjournal , ( ”Elektronisk samhandling med kommunene”) er det årlig  ca 5 mill øhj.-konsultasjoner i primærhelsetjenesten, ca 480000 øhj.-innleggelser i sykehus og ca 60000 akuttsituasjoner.
Dette representerer et volum gjør  helsetjenesten og medisinsk nødmeldetjeneste til den desiderte største nødetaten sammenlignet med brann og politi. Virksomhetens omfang  stiller store krav til både logistikk og håndtering av store datamengder og representerer også en  medisinskfaglig  stor utfordring.
Sammenslåingen av AMK- og LV-sentraler har nødvendiggjort en økt satsing på informasjonsteknologi. I dag er flåtestyring innført ved de fleste AMK-sentralene. Ambulansene er utstyrt med digitale kart koblet til  GPS (global position system). AMK kan dermed se ambulansenes posisjon, sende åsteds- og oppdragsdata rett til i ambulansenes PC og kartterminal. Det arbeides for tiden med å utvikle en PDA (håndholdt mini-PC) for legevaktsleger som kan fungere på samme måten som de større
          ambulanse-PC-ene.


Dagens utfordring innen medisinsk nødmeldetjeneste

Medisinsk nødmeldetjeneste med AMK og LV-sentraler representerer helsevesenets viktigste portnerfunksjon i forbindelse med øyeblikkelig hjelp.

Opplysninger i rapporten ”Elektronisk samhandling med kommunene” viser volumet av kontakt mellom primær og spesialisthelsetjenesten 
Sitat fra rapporten:
Ser vi .. på omfanget av antall kontakter mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, ser vi at primærhelsetjenesten sender om lag 2 millioner henvisninger til spesialisthelsetjenesten..
Dette medfører 4 millioner polikliniske konsultasjoner og 1,3 millioner opphold per år, hvorav 725 000 er elektive (planlagte innleggelser) og 485 000 er øyeblikkelig hjelp innleggelser.
Inkludert i disse tallene er 750 000 konsultasjoner og 42 000 opphold i psykiatrien.
Det har vært en økning i alle typer kontakter siden 2001, og økningen har vært
størst innen elektiv dagbehandling (45%). Økningen skyldes både en økning i
antall pasienter (695 000 til 788 000 i 2004) og antall opphold per pasient (fra
1,5 til 1,7 opphold). Eldre over 80 år står for vel 20% av liggedøgnene. Om lag
80% av innleggelsene av pasienter over 80 er øyeblikkelig hjelp. Økningen
i innleggelser av eldre er for tiden større enn økningen i antallet eldre.
Nær 6 av 10 innbyggere over 80 år blir årlig innlagt på sykehus. Fram til 2030
øker antallet eldre over 80 med 113 000 (53%). Det gir en betydelig økt
belastning på sykehusene, men kommunene vil merke belastningen ennå mer.
Kapasitetsproblemer i kommunene vil igjen forplante seg til sykehusene. Ut fra
befolkningsutviklingen bør samhandling på dette området få prioritet framover.
Det er gjennom tiltak knyttet til syke eldre at man kan oppnå de største
kapasitets- og kvalitetsgevinstene.

AMK og LV sentralene vil i ennå større grad kunne spille en nøkkelrolle i samhandling om og styring av pasientstrøm mellom 1. og 2. linjetjenesten. Den beregnede knapphet på sykehussenger i de kommende årene, er en stor utfordring, og vil sette store krav til AMK-sentralenes rolle i denne sammenheng.

De til enhver tid gjeldende medisinske retningslinjene (Norsk Indeks) for AMK-LV-sentralene vil ha direkte konsekvens for innleggelsespolitikk og  fordelingen av  ø.hj.pasienter mellom:
1.linjetjenesten – dvs. ø.hj. behandling på legevakt eller fastlege
”1,5-linjetjeneste” dvs. ø.hj-innleggelse i fremtidig mulig opprustede sykehjem/lokalsykehus
2. linjetjenesten – dvs.  øhj-innleggelse på sykehus

Norsk Indeks er i hovedsak hensiktsmessig for AMK-sentraler.
Det bør derfor  utvikles et nasjonalt faglig kvalitetssikringssystem også for landets LV-sentraler.

Det er et stort potensiale  for effektivisering og kvalitetsforbedring i samhandling om problemstillinger omkring pasientforløp mellom 1. og 2. linjetjenesten.  Her bør det snarlig   utvikles felles IKT-systemer. I England har en eksempler på slike nasjonale felles IKT –systemer som både har medført en effektivisering og en kvalitetsforbedring.   

AMK-sentralene vil også spille en viktig rolle i koordinering av transportressurser (ambulanse, luftambulanse og syketransport) samt være et knutepunkt for informasjon mellom 1. og  2. linjetjenesten

Avsluttende kommentar.

Med de kapasitetsutfordringer helsevesenet antas å stå foran de kommende år , og der  medisinsk nødmeldetjeneste ville kunne spille en nøkkelrolle vedr forsvarlig pasientstrøm, er det underlig at myndighetene overveier å redusere AMK-sentralenes funksjon og ansvarsområde ved å nedlegge 113 som medisinsk nødnummer.
.
Det antas at ca 70 % av nødmeldingene gjelder medisinsk nød, enten sykdom eller skade, mens det kun i ca 7 % av alle nødmeldinger er nødvendig med samordning med de andre nødetatene.
Høringsuttalelser i forbindelse med et forslag fra et en gruppe i Justisdepartementet for en tid tilbake som foreslo kun ett nødnummer 112, viste at det innen helsevesenet er en utbredt skepsis til  å frata publikum muligheten til direkte kontakt med helsevesenet  på eget nødnummer 113.

Da nåværende medisinske nødmeldetjeneste ble etablert, ble det fra Stortingets side fremhevet viktigheten av at publikum skulle kunne komme i direkte kontakt med helsepersonell som umiddelbart kunne yte den beste medisinske hjelpen.
Erfaringene i de 15 -17 årene siden den moderne medisinske nødmeldetjenesten ble innført, har vist at fagkyndighetsprinsippet var et rett valg.
I det videre arbeid med fremtidens medisinske nødmeldetjeneste, bør det være helsevesenet selv som setter premissene – og ikke Justisdepartementet - for derved å sikre den enkelte best mulig akutt helsehjelp.


Olav Eielsen,
Seksjonsoverlege, medisinsk ansvarlig for AMK
Stavanger Universitetssjukehus

 


 

(foto: K.Dreyer, KOKOM)


Regional Akuttmedisinsk kompetansesenter
Universitetsykehuset i Stavanger 4068 Stavanger tlf 51513085 webmaster@rakos-helsevest.no

Powered by: www.i-tools.no